Hvordan Neurogrammind ble til
I det kurdiske språket kurmanji blir hver språklig personlighet i en samtale representert av to ulike førstepersonspronomen. Hvert av disse pronomenene har sine egne unike egenskaper og uttrykksmuligheter. For eksempel er ikke første person entall representert av bare én form av «jeg», men av to: det jeg kaller Det første selvet og Det andre selvet.
Da jeg sammenlignet disse to pronomenene med Freuds klassiske psykoanalytiske strukturer—nemlig Id og Ego—la jeg merke til noe bemerkelsesverdig: disse pronomenene styres av svært spesifikke og komplekse grammatiske regler som gir dem ulike kognitive og funksjonelle egenskaper. Hvert pronomen ser ut til å operere med en forskjellig opplevelse av tid, følelser og handling, noe som antyder en underliggende struktur som både er språklig og psykologisk.
Denne oppdagelsen førte meg til å undersøke det nevrobiologiske grunnlaget for disse funksjonene. Jeg begynte å utforske hvordan disse grammatiske mønstrene og pronominale strukturene blir behandlet i hjernen, og hvilke områder som er involvert i å koordinere dem. Til slutt førte denne undersøkelsen meg til å identifisere nevrotransmittere som kan spille en rolle i disse dynamiske samspillene mellom språk og kognisjon.
Slik oppstod Neurogrammind-teorien: i skjæringspunktet mellom språk, psykologi og nevrovitenskap—en ny modell for å forstå hvordan sinnet vårt snakker, tenker og oppfatter selvet gjennom grammatikk.
Enzar Sharif Salih
I det kurdiske språket kurmanji blir hver språklig personlighet i en samtale representert av to ulike førstepersonspronomen. Hvert av disse pronomenene har sine egne unike egenskaper og uttrykksmuligheter. For eksempel er ikke første person entall representert av bare én form av «jeg», men av to: det jeg kaller Det første selvet og Det andre selvet.
Da jeg sammenlignet disse to pronomenene med Freuds klassiske psykoanalytiske strukturer—nemlig Id og Ego—la jeg merke til noe bemerkelsesverdig: disse pronomenene styres av svært spesifikke og komplekse grammatiske regler som gir dem ulike kognitive og funksjonelle egenskaper. Hvert pronomen ser ut til å operere med en forskjellig opplevelse av tid, følelser og handling, noe som antyder en underliggende struktur som både er språklig og psykologisk.
Denne oppdagelsen førte meg til å undersøke det nevrobiologiske grunnlaget for disse funksjonene. Jeg begynte å utforske hvordan disse grammatiske mønstrene og pronominale strukturene blir behandlet i hjernen, og hvilke områder som er involvert i å koordinere dem. Til slutt førte denne undersøkelsen meg til å identifisere nevrotransmittere som kan spille en rolle i disse dynamiske samspillene mellom språk og kognisjon.
Slik oppstod Neurogrammind-teorien: i skjæringspunktet mellom språk, psykologi og nevrovitenskap—en ny modell for å forstå hvordan sinnet vårt snakker, tenker og oppfatter selvet gjennom grammatikk.
Enzar Sharif Salih